Sider

2. august 2008

En trist Elise....

Det er nå 14 dager siden vi var i Lofoten og hos Elise. Og i kveld ringte ho mamma. Ho Elise skulle overnatt der, men ville ikke legg seg for hun savna Onkel Odd Ivar så veldig. Hun syns ikke at han skulle dra fra henne.
Så for at jenta skulle legge seg, måtte de ringe til Onkel. Og hun var veldig trist på telefonen. Ville at han skulle komme til henne.
Og da Odd Ivar forklarte at han måtte jo være hjemme, men hun kunne jo komme til oss på ferie en gang, da ville hun dra med en gang.
Han prøvde å forklare at det gikk ikke. Men det skjønner jo ikke en 3-åring helt da.
SÅ da de la på røret fortalte Elise til mamma at hun skulle ta Hurtigruten til Onkel *sukk*
Vi må nok bare flytte til Lofoten ja....

De fikk så innmari god kontakt i løpet av de dagene vi var der oppe. De danset prinsessedans, de trente sit-ups, de syklet litt, puslet puslespill og kosa seg masse. Elise ville kun ha hjelp av Onkelen når hun skulle på do. Ingen andre fikk lov.
Det var heller ingen andre som fikk holde han i hånden. Meg inkludert *fnis* Men det gikk greit å holde i hver sin hånd da.
Og når de er i byen med henne vil hun ikke holde i hånden og sånn. Men når Onkel var med, da skulle hun holde han!
Og når vi var sammen alle sammen og hun lekte med noe, så kom hun ofte bort å bare ga han en kos eller tok han på armen *sukk*
Og selvfølgelig smelta Odd Ivar. Hvordan kunne han unngå det liksom? Hun er jo bare så skjønn da!
Vi er fortapte og langt unna....


2 kommentarer:

Unknown sa...

Så utrolig rørende og koselig da Hege! Skjønner godt at hjemlengselen til Lofoten melder seg når søte små prinsesser på 3 år ringer ja!

Anne Silje sa...

Huff, jeg får tårer i øynene av dette. Hun savner onkelen fælt ja, hun hadde kastet telefonen i veggen i frustrasjon over at ikke onkel kunne komme nordover snart...det er ikke greit å skulle forklare dette for henne... Men det er godt å se at hun knytter seg til mennesker, og vet å sette pris på dem hun har i livet sitt! *stolt mamma*