Sider

25. juli 2011

Ord blir fattige..

Ord blir fattige om dagen. Det som man ikke ville tro kunne skje i Norge skjedde på fredag 22. juli kl. 15.26. VI hørte et kjempesmell men trodde det bare var torden. Men etter noen minutter fikk vi høre at det var gått av en bombe i Oslo sentrum. Det viste seg å være en bilbombe. Og etter å ha detonert den kjørte gjerningsmannen til Utøya og skøyt villt rundt seg. 
Siden fredag har vi levd i et vakum. Hverdagen har vært satt på vent. Det er rett og slett grusomt det som har skjedd. Jeg tenker veldig på hvor grusomt det må ha vært for de som var på Utøya å bli jaget av en gal man og så bli skutt. Jeg tenker på dem hele tiden. Tårene triller for dem. 
Ord blir fattige.
I media kan man lese masse om dette. Historiene er utrolig sterke. Ord blir fattige.
Jeg avslutter dette innlegget med følgende to sitater:
En tysk avisartikkel sier: 
"Selv i sin dypeste sorg blir nordmenn ikke hysteriske. De motstår hatet. Det er utrolig å se hvordan politikere og hele landet reagerer. De er triste til det dypeste tråd av deres sjeler. De gråter i verdighet. Men ingen sverger å ta hevn. Isteden ønsker de enda mer menneskelighet og demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige sterke sidene ved det lille landet."
Så et sitat som har gått verden rundt, sagt av Utøya-overlevende Stine Renate Håheim:

«Om én mann kan vise så mye hat,

tenk hvor mye kjærlighet

vi alle kan vise sammen»

3 kommentarer:

Elisabeth Helland sa...

*klem* til dere i øst fra oss i sør

Anonym sa...

Jeg har det også sånn, tårene kommer lett og alt er liksom litt tyngre å bære selv for meg som ikke kjente noen av de omkomne. Har en god venninne som var på jobb i regjeringskvartalet da det smalt. Minuttene før jeg fikk livstegn fra henne, var laaange... alle kjenner noen som kjenner noen... klem, AS

banglamarie sa...

*klem*